Nervøse spiseforstyrrelser
Nervøse
spiseforstyrrelser kan deles inn i følgende kategorier:
• Anoreksi
(spisevegring)
• Bulimi (overspising der man kvitter seg med maten etterpå)
• Tvangsspising og trøstespising
• Ortoreksi (overdreven opptatthet av sunn mat)
• Stress-spising, svelgeproblemer, psykisk betinget kvalme,
etc.
| B |
De fleste spiseforstyrrede vet hva kroppen trenger. Noen vet mer enn ernæringsfysiologen. Men hva med følelsene som dominerer, med stemmen i hodet som terroriserer? NLP er metoden som forklarer hvordan du kan bli på parti med deg selv igjen - slik at følelsene dine er med deg igjen. Nils Henrik Hougen har hjulpet langt over tusen unge og voksne mennesker spiseforstyrrede til å legge sykdommen bak seg for alltid. Nå har han skrevet bok om det. Se her
Hva synes du om at niendeklassinger lærer å telle kaloriene i matpakken sin før de er ferdige med niende klasse? En 15 år gammel anorektiker skriver 4.mars 2012 om det i Aftenposten under overskriften: "Oppskrift på spiseforstyrrelse". Hun er forferdet.
Hougen bygger i sitt arbeid på NLP og over tyve års erfaring med over tusen spisefortyrrede, unge og voksne.
| Begge fra samme skole er friske i dag |
Han viser deg hvordan du kommer ut av spiseforstyrrelsen. Det behøver ikke ta måneder og år med psykoterapi, noen uker eller måneder er som regel nok. Det er snakk om metode. Du skal etter den første terapitimen vite om dette er den form for psykoterapi som hjelper deg. Det er sjelden noen trenger mer enn 15 timer. Det er ikke nok bare å mestre spisingen. Du skal igjen bli på parti meg deg selv, få tilbake tilliten til kroppen din, styrke selvbildet ditt, bli kvitt flink pike/gutt- og snill pike/gutt-syndromet, sette grenser med god samvittighet, ikke bare i forhold til andre, men også overfor deg selv, bare for å nevne noen viktige punkter.
Hvis du går i en psykoterapi der du føler at du kaster bort
tiden, prøv noe annet! Behandleren er til for din skyld, ikke
omvendt. Hvis klesbutikken ikke har de klærne du trenger, går du
til en annen klesbutikk. Det gjør du med god samvittighet - uten å
spørre om tillatelse.
Den
italienske psykiater Selvini Marina Palazolli skrev i 1963 en
lærebok om behandling av anoreksi. Hun fikk den i retur fra
forlagene med beskjed om at anoreksi er en så sjelden sykdom at den
var av interesse for kun svært få spesialister. Idag er
spiseforstyrrelser den hyppigste dødsårsak blant unge kvinner. Hva
er det som har skjedd? Noen hevder at det ligger i forholdet mellom
mor og datter. Men er forholdet mellom mor og barn dårligere i dag
enn for femti år siden? Hva med dagens krav om å være perfekt,
gjøre suksess, motekrav, jentemiljøet, mediene? Det er ikke rart at
anoreksi og bulimi har fått slik utbredelse.
Wenche veide 19 kg på det minste. psykoterapi
I dag er Wenche frisk.
Mange med anoreksi ser seg
selv som feite - selv om de er radmagre. Hva er årsaken til det?
Har du en spiseforstyrrelse, enten det er anoreksi, bulimi eller
tvangsspising, lytter du ikke til kroppen din. En anorektiker
stoler ikke på at kroppen er godt rustet til å ta vare på både
helse og skjønnhet. Det samme gjelder mange med bulimi, de av dem
som føler seg som mislykkede anorektikere. Hvorfor overspiser noen?
Det kan ikke være kroppens behov som tilfredsstilles. Hva er man
egentlig sulten på? Hvilke(t) behov er det tvangsspising dekker?
Når maten blir en trøster, når maten blir en flukt fra vonde
følelser, når maten skal fylle et tomrom, da er det lett å havne i
overspising eller tvangsspising. Når du merker at kroppen går opp i
vekt, kan tvangsspising gå over i bulimi, rett og slett for å
slippe nederlaget ved å bli feit.
Den spiseforstyrrede tror
ikke på egne verdier, men blir lett slave av fremmede idealer. For
å bli frisk må vi i ta tak i de faktorer som ligger bak
spiseforstyrrelsen. Spisetrening kan redde liv, men gjør sjelden
noe med årsaken til spiseforstyrrelsen, for den sitter i hodet,
ikke i magen. Det er ikke et spørsmål om å skjerpe seg for å bli
frisk. Det er ikke snakk om vilje. Det er et spørsmål om hvilke
krefter som har fått altfor stor makt over deg. Følelsene som
styrer deg kommer ikke fra forstanden, men fra underbevisste
forestillinger og verdier. Disse må vi få tak i for å endre. NLP er
et godt egnet verktøy for å få til dette. Kognitiv terapi er bra
for mye, men kommer her til kort. Det skyldes som sagt at problemet
ikke sitter i forstanden, men i de underbevisste krefter som
styrer. Det er snakk om VERDIER, VERDIER, og atter VERDIER.
Det er tankevekkende at mange av Hougens klienter jobber i helsevesenet.
Vil du vite mer, ta kontakt: Klikk her:


Del på Facebook