Kurs B: Selvbilde

Oppdatert 1. september 2010

Et godt selvbilde er kilden til et godt liv.
Et dårlig selvbilde er roten til alt som er vondt.

Mennesker med et godt selvbilde setter grenser med god samvittighet, ikke bare overfor andre, men også overfor seg selv. De har tro på seg selv og egne ressurser. Vi kan ha et godt selvbilde i noen situasjoner, og et elendig selvbilde i andre. Målet er å få et generelt godt selvbilde og en god selvfølelse. Da vil du føle deg trygg i alle situasjoner der det er naturlig å føle seg trygg.

Det mentale bilde av deg selv
Vi bruker ulike ord som selvbilde, selvfølelser, selvtillit, selvrespekt og selvaktelser. Det er forskjellige aspekter av det samme. Bak disse ordene ligger et mentalt bilde av oss selv. Sier man at man føler seg liten, så viser det at man har et mentalt bilde av seg selv som mindre enn det man er i virkeligheten. Vi skal identifisere viktige faktorer som har betydning for selvbildet. Dette gir oss grunnlag for å kunne reparere et skadet selvbilde, eller gjøre et brukbart selvbilde enda bedre.

Ros og kritikk
Har vi et godt selvbilde, tar vi kritikk positivt, som sak. Det gjelder ikke bare hvordan vi takler det å få kritikk. Det gjelder like mye det å ta opp problemer med med andre, ikke minst når det gjelder overfor sårbare mennesker. Vi forventer at andre skal ta kritikk som sak, men selv kan det noen ganger være vanskelig å ta imot kritikk. Det bør være likt begge veier.Når vi får ros, er det et spontant uttrykk for hva den andre mener her og nå. Det er som å få en rose i blomstringstiden. Men det er ganske mange mennesker som har problemer med å ta imot og tro på den ros andre gir en. Noen syns det er like vanskelig å ta imot både ros og kritikk. De har et utviklingspotensiale.

Grensesetting
Hvis vi ikke setter grenser overfor andre, risikerer vi å bli utbrent. Det er minst like viktig å sette grenser for seg selv. Gjennom eksempler og metaforer kan man påvirke følelsene slik at man lærer å sette grenser med god samvittighet. Undersøkelser viser at den eneste metode som hjelper mot utbrenthet er mestring. Det betyr å sette grenser med god samvittighet. Å sette grenser med dårlig samvittighet fungerer dårlig i det lange løp.

Livskvalitet
Terapi og selvutvikling er to sider av samme sak. Mange som går i terapi har som mål å få litt mindre angst, mindre depresjon, og så videre. De har på sett og vis innebygd en begrensning for sin utvikling. De som går på selvutviklingskurs har ingen slik begrensning. De ønsker mer livskvalitet. Selvutvikling betyr at man selv arbeider aktivt for å få mer livsglede. I tradisjonell terapi forventes det at terapeuten skal gjøre en frisk, løse problemet. Det er en prinsipiell forskjell. Dette er et kurs i selvutvikling. Noen kaller det lederutdanning, og det ikke uten grunn.

Frihet - hva er det?
Frihet er ikke fravær av grenser. Frihet betyr å leve det livet du ønsker, føle at du er på rett sted i livet ditt! Det gjelder din indre frihet, ikke bare den ytre. Det betyr frihet i forhold til janteloven, frihet i forhold til foreldres forventninger. Man kan føle seg styrt av foreldres forventninger selv om foreldrene ikke lever lenger. Det gjelder frihet til å ta egne behov på alvor, ha tro på egne ressurser, og mot til å satse. For eksempel har mange langtidsledige mistet troen på egne ressurser, selv om de har mye å gi.

Autoritet
Naturlig autoritet og et godt selvbilde hører sammen. Et menneske med et godt selvbilde har også en naturlig autoritet. Slike mennesker står det respekt av. Tenk bare på de lærere du har hatt gjennom skoletiden. Hvor stor forskjell er det ikke fra lærer til lærer. Barn merker umiddelbart hvem de må respektere. En naturlig autoritet gir seg utslag i kroppsholdning, i stemmebruk, ordvalg, og ikke minst i de avgjørelser man tar.

Samvittighet
God eller dårlig samvittighet er av vesentlig betydning for hvordan et menneske fungerer. Samvittigheten er av vesentlig betydning for de aller fleste temaer vi går gjennom på kurset.

Forholdet til kroppen
Stressede mennesker er ikke tilstede i kroppen. De er en meter foran seg selv. Og så lurer de på hvorfor de alltid er så slitne. Mange medd psykiske problemer føler seg ikke hjemme i sin egen kropp. Jo bedre kontakt de har med sin egen kropp, jo dypere og mer avslappet puster de, jo roligere er de, jo mer energi og overskudd føler de at de har.

Møte emosjoner
Mange mennesker har en tendens til å undertrykke følelser, ikke minst frustrasjon, sinne, aggresjon, sorg og liknende. For dem kan det virke skremmende å møte følelsene sine. Men det behøver ikke være slik. Det kan tvert om bli en spennende oppvåkning. Det er viktig for dvår psykiske helse. Undertrykker vi vesentlige sider av oss selv, kan det få alvorlige helsemessige problemer.

Potensialet i fortiden
Din psykiske tilstand i dag er et resultat av alle de opplevelser du har hatt gjennom livet - og hvordan du har reagert på dem. Dette kan sette seg som blokkeringer i kroppen og påvirke deg, og begrense deg resten av livet, selv om den ytre situasjon har forandret seg. Når du henter frem potensialet i fortiden oppnår du to ting. Blokkeringer blir løst, og du får tilbake mer av livskraften din. Å reparere fortiden er et sterkt og effektivt verktøy.

Fobier
En fobi er en angstreaksjon som kommer før man klarer å tenke rasjonelt. Den kan være en automatisk refleks fra ryggraden. Bak en fobi ligger en meget sterk kobling mellom et mentalt, som regel ubevisst, skremmende bilde og en sterk emosjon. Bevisstgjøring av det mentale bildet er i mange tilfeller nok til at fobien forsvinner. Dette gjelder i noen tilfeller også angst, for eksempel sosialangst.