Psykiatriens teoretiske grunnlag
Nils Henrik Hougen (upublisert artikkel)

Russel-tribunalet holdt møte om psykiatrien i Berlin i juni 2001. Der deltok bl.a. den brasilianske forfatter Paulo Coelho, som selv har erfaring med psykiatrien, og har skrevet bøker om temaet, bl.a. «Veronica vil dø». Tribunalet kommer med sterk kritikk av psykiatrien. Et mindretall, deriblant Paulo Coelho, går enda lenger ved å be myndighetene ta opp til grundig vurdering hele psykiatriens metodiske grunnlag.

Psykiatrien blir stadig utsatt for sterk kritikk. På den ene side går psykisk syke kriminelle uten tilsyn. Det har med manglende bevilgninger å gjøre. Sykehuskapasiteten i psykiatrien reduseres. På den annen side rapporteres det om feilbehandling. Den har flere årsaker. En av dem skyldes det teoretiske og metodiske grunnlag for psykiatrien.

Psykiatri må her ikke forveksles med psykologi som bygger på et helt annet grunnlag enn psykiatrien. Psykiatere er leger med tilleggsutdannelse og spesialisering i behandling av psykiatriske pasienter. Legevitenskapen bygger i utgangspunktet på teorien om at et sykt organ kureres ved operasjon eller ved medikamentell behandling. Dette har vist seg å gi gode resultater ved behandling av f.eks. nyrer og hjerte.

Legene begynte så å interessere seg for hjernen som basis for bevissthet og psyke. Teorien er at en psykisk lidelse skyldes en defekt i hjernen. Én løsningen var operasjon. Lobotomering ble innført på 40-tallet og ble praktisert frem til 70-årene (Joar Tranøy: Psykiatriens kjemiske makt 1995). Ved fremveksten av nye og bedre psykofarmaka ble psykokirurgi en stadig mindre aktuell metode, som praktisk talt ikke lenger benyttes. Men lobotomi som behandlingsmetode er fortsatt ikke forbudt ved lov i Norge.

Lobotomi (leukotomi) består i overskjæring av den hvite substans i hjernens pannelapper slik at forbindelsen mellom hjernebarken og thalumus blir brutt. Pasientene ble stort sett roligere, men man var ikke klar over at denne behandling forårsaket en rekke alvorlige endringer i de psykiske funksjoner. Senundersøkelser viser til dels tragiske skjebner.

Medisinering kalles av mange kjemisk lobotomering. Den virker hemmende på nevrotransmitterfunksjonen i hjernen. Dette fører til svekkelse av de emosjonelle reaksjoner. Ekstreme emosjoner dempes, hvilket hjelper noen til å klare å handle rasjonelt. Både negative og positive emosjoner svekkes. Mange pasienter opplever at livet blir som en skyggetilværelse. Faren ved en slik behandling er at motforestillingene mot å gjøre slutt på livet også kan svekkes. Resultatet er økning i antall selvmord etter innføringen av psykofarmaka i behandlingen av psykiske lidelser. Den bakenforliggende årsak til lidelsen er der fortsatt.

For å illustrere dette med et bilde: Dersom tekstbehandlingen i PC-en ikke fungerer, løser man ikke problemet ved å bytte tastatur eller slå av strømmen til skjermen. Det er ikke datamaskinen det er noe i veien med. Feilen ligger i programmet. Det er ikke hardware-teknikeren, men programmereren som må løse problemet. Det er m.a.o. psykologiske, og ikke medisinske metoder som må ligge til grunn for behandling av psykiske lidelser der det ikke kan påvises medisinsk årsaker. (Ekstrem mangel på visse sporelementer, mineraler og vitaminer kan forårske psykiske lidelser.) Psykofarmaka kan dempe symptomet, men løser som regel ikke problemet. Skyldes lidelsen en akutt livssituasjon, kan medisin gi den hvile som skal til for at pasienten kan få bearbeidet det følelsesmessige traume, og komme til krefter igjen. Men er lidelsen av kronisk karakter, vil pasienten lett kunne få tilbakefall ved seponering.

Med dette vil jeg peke på viktigheten av Russel-tribunalets skeptiske holdning og oppfordringen til myndighetene om å se på psykiatriens metodiske grunnlag. Det er ikke medisinernes tenkemåte man må bygge på i behandlingen av psykiske lidelser, men psykologiske metoder. At psykologisk behandling er tidkrevende skyldes at man fortsatt er for sterkt bundet av idégrunnlaget til Sigmund Freud. I et leksikon fra 1909 står følgende: "Flyvemaskine er luftskib der uden ballon kan heve sig op og sveve såvel mot som med vinden." Det har skjedd mye innen transportsektoren siden Freuds tid.