Sigmund Freud (1856 - 1939) levde og virket i det wienerske borgerskap for hundre år siden. På den tiden og i hans miljø hersket det en meget streng seksualmoral. Det er derfor ikke uventet at seksualitet spilte en stor rolle i Freuds tenkning. Han må ha virket ganske provoserende på det puritanske borgerskap når han hevder at mannen går inn i ekteskapet kun for å få tilgang til fri sex.

Den første verdenskrig ødela ikke bare byer og drepte mennesker.
Den tok også livet av troen på det rasjonelle positive og konstruktive mennesket. Freud fremhevet betydningen av det ubevisste som drivkraft i menneskesinnet. Som følge av samfunnsutviklingen og den første verdenskrig, og også hans egen livshistorie, innførte han teorien om det destruktive prinsipp i menneskesinnet.

Freud mente at det destruktive drivkraft i første rekke er resultatet av undertrykt seksualitet (libido). I NLP ser man på det destruktive i mennesket ikke som driften mot det onde, men som dårlige løsninger på naturlige menneskelige behov. Mennesket har grunnleggende behov for trygghet, frihet, respekt og muligheter til utfoldelse. Så søker det etter løsninger. Løsningen kan være god eller dårlig. Det er en vesentlig forskjell på Freuds psykologi og den NLP-baserte psykologien. Et eksempel: Dersom en mann raner en pengetransport, er ikke behovet det å rane, men å oppnå økonomisk trygghet og frihet. Ranet er løsningen. En anorektiker har for eksempel behov for å være spesiell, skille seg ut fra den grå masse. Løsningen kan være å bli tynnere enn andre, for da føler hun seg spesiell. Det er viktig å skille mellom behov og løsning.

Freud utviklet psykoanalysen med de frie assosiasjoner som metode. Skal man gå gjennom en psykoanalyse, tar det en time hver dag i to år. Betegnende nok kalte han sin metode for analyse. En analyse har til hensikt å kartlegge. Det ligger ingen terapeutisk effekt eller forventning i ordet. Likevel kunne Freud berette om interessante resultater der noen opplevde en kartarsis (renselse). Om en av hans pasienter, Eva, forteller han følgende: Hun ble forelsket i sin svoger. I det wienerske borgerskap, der seksualitet nærmest var forbudt, i alle fall hos kvinner, ble denne forelskelsen meget vanskelig å forholde seg til. Den ble følgelig fortrengt. Men når han var i nærheten fikk hun et hysterisk anfall slik at han måtte ta henne i armene sine. En akseptert form for nærkontakt. Når hun gjennom psykoanalysen med de frie assosiasjoner ble bevisst på at hun faktisk var forelsket, og det måtte hun lære å forholde seg til på en rasjonell måte, forsvant hysteriet.

I dag har vi et langt friere forhold til seksualiteten. Hysteri er i dag en heller sjelden lidelse. Men man tror fortsatt på teorien om at dersom man har et psykisk problem, må man gå tilbake i fortiden for å bevisstgjøre og gjenoppleve det vonde som har skjedd. Dersom man ikke har noen vonde minner, skyldes det i følge noen psykologer at minnene har blitt fortrengt. Det blir som selvoppfyllende profetier. Man tenker ikke på at det her dreier seg om to vidt forskjellige former for fortrengninger. Å gå tilbake og gjenoppleve en forelskelse gir en god følelse. Å gå tilbake og gjenoppleve vold eller overgrep er ingen god opplevelse. Det kan faktisk gjøre galt verre. Jeg har sett eksempler på at det har vært med på å skape vondt blod mellom barn og foreldre. I enkelte tilfeller har det ført til splittelse av familien.

Aftenposten brakte for en tid siden et intervju med en psykolog på hennes 50-årsdag. Hun sa det er viktig å grave dypt og snu hver eneste stein. Men det tar selvfølgelig sin tid. Dette er helt i tråd med Freuds psykoanalytiske tenkesett. Men det har aldri blitt bevist at det er nødvendig å bevisstgjøre fortiden for å oppnå psykisk bedring. Det er heller ikke nødvendig. Skal man komme ut av en psykisk minustilstand, er det mer konstruktivt å se fremover mot mål. På alle områder i livet er det slik at ønsker man en bedring, enten det er å reparere et forfallent hus, eller man går til legen på grunn av en lidelse, så ser man etter en løsning. Man definerer mål og tar frem verktøy for å reparere. Selv om Freud var en foregangsmann på sin tid, er det kanskje på tide å rette et kritisk blikk mot hele hans metode.

Psykoanalysens fremtredende plass i vestlig tenkning vil komme til å bli sett på som noe av det mest merkverdige i vår historie"
A. Esterson i tidsskiftet Lancet.

Det er ca 50 psykoanalytikere i Norge, samt 50 under utdanning. De 50 utdannede bruker mye av sin tid på utdanne sine etterfølgere

Sentralt i Freuds teori:

	Seksualiteten og aggresjonene er de grunnleggende driftene i mennesket.
	Det ubevisste påvirker våre handlinger og følser.
	Psykisk sykdom er manglende evne til å kontroller de grunnleggende driftene, og skyldes uheldig utvikling gjennom viktige faser i barndommen.
	Psykoanalysen ble utviklet som behandlingsform
	Forholdet mellom klient og behandler ble beskrevet med begreper som motstand og overføring. Dette innebærer at konflikter i pasientens barndom overføres på behandler.

Kilde: Aftenposten 21. februar 1997)

f